Når en eiendomsmegler får et oppdrag fra et dødsbo, er det boligen som står i sentrum. Likevel er det sjelden bare boligen som skal håndteres. Ofte står det en bil i garasjen eller på parkeringsplassen, og arvingene lurer på hva de skal gjøre med den. Bilen er ikke meglerens ansvar, men spørsmålene kommer gjerne på visning eller i møte med arvingene. En megler som kan gi noen gode råd om rekkefølge og fallgruver, gir ekstra trygghet i en situasjon som for mange er både sårbar og uoversiktlig.
Først: hvem kan disponere over boet?
Før noe kan selges eller overføres, må det være avklart hvem som har rett til å disponere over boet. Ved privat skifte utsteder tingretten en skifteattest som viser hvilke arvinger som har overtatt boet. Har en gjenlevende ektefelle eller samboer fått uskifte, er det vedkommende som disponerer, og da er det en uskifteattest som gjelder. Ved offentlig skifte er det bostyreren som tar beslutningene. Uten slik dokumentasjon kommer arvingene ikke langt, verken hos banken, hos forsikringsselskapet eller hos Statens vegvesen.
Det er viktig å vite hva privat skifte innebærer. Arvingene som overtar boet, blir personlig og solidarisk ansvarlige for avdødes gjeld. Mange velger derfor å sende ut et preklusivt proklama, en offentlig kunngjøring der kreditorer får en frist til å melde krav. Det gir oversikt over gjelden før arven fordeles, og det er her bilen kommer inn i bildet.
Heftelser: bilen er ikke alltid ubeheftet
En bil kan ha gjeld knyttet til seg som ikke er synlig når du ser på den. Er bilen kjøpt med billån, har långiver som regel tinglyst pant i den. Er den kjøpt på avbetaling, kan selgeren ha salgspant. Og i noen tilfeller tilhører bilen ikke avdøde i det hele tatt, men et leasingselskap. Før arvingene bestemmer seg for å selge bilen eller la én av dem overta den, bør de derfor sjekke heftelser og finne ut hva som gjelder. Tinglyste heftelser registreres i Løsøreregisteret i Brønnøysund, og veiledningen forklarer hvordan du går frem for å finne dem.
Viser det seg at det er pant i bilen, må lånet innfris eller avtales overtatt før bilen kan selges fritt. Ofte er det enklest å innfri lånet med salgssummen, i samråd med långiveren. Gå også gjennom avdødes post og bankutskrifter etter ubetalte bompenger, parkeringsgebyrer og forsikringspremier knyttet til bilen. Slike krav er små hver for seg, men de hører med i oppgjøret.
Forsikring og registrering mens boet behandles
Mens dødsboet behandles, står bilen fortsatt registrert på avdøde. Kontakt forsikringsselskapet tidlig, både for å melde dødsfallet og for å avklare hvordan bilen er dekket fram til den har fått ny eier. Så lenge bilen er registrert, løper trafikkforsikringsavgiften. Skal bilen stå ubrukt i lengre tid, kan det være aktuelt å avregistrere den. Sjekk også når fristen for neste EU-kontroll er. Går den ut mens bilen står, kan den få bruksforbud, og det er en unødvendig komplikasjon å rydde opp i senere.
Verdivurdering: hva er bilen egentlig verdt?
I et arveoppgjør er det markedsverdien som teller. Det gjelder særlig hvis én av arvingene ønsker å overta bilen, fordi verdien da skal trekkes fra vedkommendes andel. En god start er å hente frem de tekniske opplysningene om bilen, som årsmodell, motor, drivstoff og første registreringsdato, og sammenligne med annonser for tilsvarende biler. Kilometerstand, servicehistorikk og tilstand trekker verdien i hver sin retning. Servicehefte og kvitteringer ligger ofte i bilen eller i avdødes papirer, og de er verdt å lete etter.
Er det uenighet blant arvingene, eller er bilen verdifull, kan det lønne seg å få en uavhengig vurdering fra en bilforhandler eller en tilstandstest hos et verksted. En nøytral tredjepart gjør det lettere å bli enige og reduserer risikoen for konflikt. Det er samme logikk som når et dødsbo får boligen verdivurdert av en megler: et objektivt utgangspunkt gjør det enklere for alle parter.
Verdien handler heller ikke bare om kroner. En bil kan ha stor affeksjonsverdi for én av arvingene og liten for de andre, og det er klokt å snakke åpent om det tidlig i prosessen. Er bilen gammel og i dårlig stand, kan det hende at den beste løsningen er å levere den til et godkjent mottak for vraking. Da utbetales vrakpant, og bilen blir avregistrert som en del av prosessen.
Eierskiftet
Når boet er avklart og det er bestemt hvem som skal ha bilen, må eierskiftet registreres hos Statens vegvesen. Når eieren er død, må den som overdrar bilen kunne dokumentere sin rett til å gjøre det, normalt med skifteattest eller uskifteattest. Statens vegvesen beskriver på sine nettsider hvordan eierskifte gjøres når eieren er død, og det er lurt å sjekke gjeldende fremgangsmåte før dere setter i gang. Selges bilen til en utenforstående, bør dere bruke en skriftlig kjøpekontrakt som opplyser om kjente feil og om at selger er et dødsbo.
Hva meglere kan bidra med
Megleren skal ikke selge bilen, men kan hjelpe arvingene med å se helheten. Mange dødsbo har flere eiendeler som skal avklares parallelt, og en enkel liste over hva som må gjøres med bil, bolig, bankkontoer og abonnementer gir struktur. For meglere som vil være trygge i møte med dødsbo, er arverett, skifteformer og oppgjør gode temaer for etterutdanning. Og for arvingene er valget av megler til boligsalget en av de viktigste beslutningene, se gjerne vår guide til hvordan du velger riktig eiendomsmegler.
Kort sjekkliste
Skaff skifteattest eller uskifteattest. Vurder preklusivt proklama ved privat skifte. Finn ut om det er pant i bilen eller om den er leaset. Kontakt forsikringsselskapet og avklar dekningen. Sjekk EU-kontrollfristen og vurder avregistrering hvis bilen skal stå lenge. Hent frem tekniske opplysninger og servicehistorikk, og få en nøytral verdivurdering ved behov. Registrer eierskiftet hos Statens vegvesen med riktig dokumentasjon. Med denne rekkefølgen blir bilen én oppgave mindre å bekymre seg for i en krevende tid.